RSS Feed

Tag Archives: Barn

Hvorfor jeg sa JA til VG.

Posted on
Hvorfor jeg sa JA til VG.

VG ringte for en stund siden og lurte på om de kunne intervjue meg ang 5:2 dietten og barn. Min første tanke var NEI. Men jeg tok meg selv i å lure på hvorfor det hadde vært så ille. Det er ikke noe som ikke tåler dagens lys det jeg gjør.

Og bare for å ha det klart, dette gjør jeg: spiser lavkarbo stort sett hjemmelaget mat som for det meste består av grønnsaker som vokser over jorda, egg, kjøtt, fisk, fugl, fete meieriprodukter, litt bær, litt frø og bra fett (smør eller kokosolje) utenom.
Også faster jeg når jeg går flere nattevakter etter hverandre. Og med faste menes her at jeg spiser middag med familien min, går på nattevakt, sover, spiser middag med familien min igjen, går på jobb, sover , spiser middag med familien og har deretter vanlig måltidsrytme. Jeg faster ikke i den forstand at jeg slutter å spise, jeg spiser bare mindre noen dager.

Men tilbake til hvorfor jeg sa ja. Jeg ble advart to ganger på tlf om at dette var en kritisk vinklet sak. Ekspertene til VG mente at 5:2 dietten ( for de uinnvidde: man spiser vanlig 5 dager i uka og faster ( i denne sammenhengen vil det si spiser 500 kcal ca for kvinner og ca 600 kcal for menn) to dager i uka.

VG er jo kritisk til alt annet enn sin egen vektklubb som nok er en økonomisk gullgruve, så annet enn kritikk fra ekspertene var ikke å vente.

20140311-222601.jpg

De har jo en kallori inn- kallori ut filosofi der de syns det er helt ok å veie og måle alt man putter i munnen for ved kalloriunderskudd å gå ned i vekt. Dem om det. Men det synes jeg overhodet ikke noe om. Hvis noe må virke spiseforstyrrende på barn og unge må det vel nettopp være dette?

I tillegg er VG totalt ukritiske til hva mat består av, en kallori er en kallori.
Der er jeg uenig. Mat er næring. Næring er kroppens bensin. Vi må bort fra pulvermat og annen fabrikkmat og begynne å spise menneskemat igjen.

De som kjenner meg, vet jo at helt fra jeg kom til verden har jeg talt folk midt i mot, ekspert eller ikke ekspert. Jeg har ikke alltid rett, langt ifra, men jeg liker å tenke selv og har problemer med å stole blindt på informasjon dersom det ikke er rom for refleksjon og kritiske spørsmål.

Så jeg gjorde som Per Fugelli en gang anbefalte oss å gjøre, jeg gav litt mere faen , bestemte meg for at jeg godt kan være med på dette, det godt kan være min stemme som blir hørt i denne saken.

Så jeg gjorde det. At jeg skulle bli smurt ut over hele midtsida med gigabilde, var det derimot ingen som advarte mot. Men jeg overlevde det også, gitt.

Om jeg kan konkludere på noen måte, må konklusjonen bli at jeg utfordret meg selv til å tørre å gjøre noe fullstendig utenfor min komfortsone, jeg talte ekspertisen midt i mot og jeg syns jeg fikk fortalt at det går an å både legge om kostholdet og faste selv om man har familie, så lenge man bruker hodet.

20140311-225417.jpg

Barn og lavkarbo

Ja, nå er august snart over. Jenta mi på 11 år ønsker å prøve å leve lavkarbo i en måned, og vi har valgt september som prøvemåned. For å si noen ord om jenta mi, så er hun aktiv og normalvektig.

Akkurat nå er hun syk, hun fikk konstattert helvettesild i går, så vi tar det rolig til hun føler seg bra igjen. Hun har alltid vært en «sukkerunge», dvs et barn som går helt over styr i selskaper ol der det blir servert sukker. Hun sliter med voldsomt godtesug, er en skikkelig skapsnoker og skammer seg når hun blir fersket. Hun klarer ikke å slutte å spise før det er tomt i skåla på lørdagen hos oss, og hun er svært opptatt av sukkerholdige ting.

Puberteten har slått inn for fult og hun er slapp og ofte trøtt, og humøret svinger veldig. Hun har tydelige adhd symptomer, bla generell uro og ukonsentrasjon, noe som gjør at hun sliter med å få med seg beskjeder og gjøre det hun skal, som igjen fører til kjeft og surmuling pluss masse hjelpetiltak fra en sliten mamma. Hvem ønsker vel ikke det beste for sine barn?

Tanken på å prøve ut lavkarbolivet har vokst sakte frem hos oss. Det begynte med at hun ville ha godteriavtale, hun skulle ikke spise snop på 1 helt år og få penger for det. Jeg gikk litt motvillig med på avtalen, men hun sprakk gjenntatte ganger og gav seg i mai. Hun sier selv at hun ikke kan styre uroen sin og er fortvilet over dette. For ca 1 mnd siden fikk hun konstattert kronisk elveblest og må da bl a holde seg unna sjokolade, sterk mat, brus og brokkoli. Dvs at immunforsvaret er litt på tuppa. Hun har også diverse allergier.

Vi har snakket mye om hvordan hun skal leve lavkarbolivet. Vi er enige om at det ikke skal være så strengt, men hun skal kutte ut mest mulig sukker og mel. Målet er at hun spiser mest mulig ren mat, kjøtt, fisk, fugl, egg, grønnsaker, nøtter og frø, bær og frukt. Altså ren hjemmelaget mat. Hun ønsker i første omgang å ha med seg skiver på skolen, så da tror jeg at jeg velger å kjøpe lavkarbobrød til henne. Det vil bli laget ekstra lavkarbokos her i helgen, hun er jo ikke på noen slankekur akkurat. Og da får hun velge mellom ulike alternative godteri og kaker. Matgleden er selvsagt i fokus her i huset.

Vi har kommet frem til at måltidene kommer til å se ca sånn ut:

Frokost: Omelett eller hjemmelaget frokostblanding med tyrkisk yoghurt og litt frukt.

Skolemat: Lavkarbobrød med rent pålegg og oppkuttede grønnsaker.

Middag: Vanlig mat men uten potet, pasta og ris. Ha fokus på grønnsaker.

Kvelds: Middagsrester eller som frokosten.

Målet med dette prøveprosjektet er å se om hun selv føler at hun får bedre helse. Vi vil se om hun opplever mindre indre uro, om elveblesten blir bedre og om humøret blir gjevnere. Heia jenta mi!