RSS Feed

Tag Archives: energi

6 måneder på lavkarbo: Resultater

Ja, i dag har jeg jubileum. 6 måneder har leg levd på lavkarbo nå. Jeg føler at det er et riktig og bra kosthold for meg- det er noe jeg kan leve med. Sunn, god, lettlaget og smakfull mat og en kropp som virker. Jeg må si at å lage mat fra bunnen av gjør at jeg har fått en gryende interesse for matlaging. Jeg har begynt å like å lage mat- og synes selv jeg har blitt tryggere på kjøkkenet og flinkere til å smake til maten og til å prøve nye retter.

Kroppen min har også forandret seg. Den største forandringen er kanskje at jeg nå har hatt min første sommer på 20 år uten å måtte bruke allergitabletter. Jeg har vært våken og føler at jeg har fått med meg mer av sommeren i år i stedet for å sove den bort.

Eksemet mitt er så godt som borte- bortsett fra kontakteksemet jeg har på hendene. Det kommer av og til- men ikke så ofte som før. Ellers føles huden min sjelden tørr. Den fukter seg selv og noe spesiell hudpleie er sjelden nødvendig.

Jeg har vært hos frisøren i dag, oh hun sa at mye av håret mitt har vokst ut igjen. Kanskje alopeciaen min er på retur? Det var i hovedsak det som fikk meg til å prøve lavkarbo i utgangspunktet. Jeg tenkte at ren mat uansett måtte være bra for kroppen, og det ser ut som at det var en god tanke. Selvsagt kan det være tilfeldig, men i og med at alopecia er en autoimmun sykdom og allergi og eksem også hører inn under den kategorien av sykdommer/plager, og samtlige plager har blitt bedre samtidig, tenker jeg at kosten har spilt en rolle.

Nå skal det sies at jeg ikke har kastet meg på «se-hva-jeg-kan-bake-og-frotse-i» trenden. Jeg har rett og slett spist vanlig mat uten mye karbohydrater i. Mye grønnsaker, kjøtt, fisk, noe nøtter og meieriprodukter, egg og kylling.  Rett og slett, ikke noe hokus pokus.

Jeg har hatt den berømte huggormånden som følger med et liv i ketose, men det var overkommelig med vademecum-spray i veska. Ellers føles tennene rene og jeg har aldri belegg på de lenger.

Sånn rent kilomessig så har jeg tatt av nøyaktig 21.7 kg på disse 6 mnd. Det er mer enn jeg i mine villeste fantasier kunne forestille meg. Det er nesten 1 kg i uka i snitt.

Jeg har ikke trent noe før akkurat nå de siste to ukene. Det er bare maten som har gjort at jeg har gått ned i vekt.

Så var det de bildene jeg hadde tenkt å blogge. Jeg finner ikke ett eneste bilde av meg, verken da jeg var på mitt største eller litt mindre, der jeg ikke er «kamuflert» med unger over alt, gjemmer meg bak ei søyle eller lignende. Det er rett og slett vanskelig å finne noe som viser hvor stor jeg var. Derfor må jeg utsette det sånn at jeg får gå gjennom litt flere bilder.

Uansett: konklusjonen blir at jeg fortsetter med lavkarbo- skal på ekstremdiett for å komme i ketose igjen. Skal bruke helga til å bake litt med jenta mi, og saumfare nettet for gode erstatningsvarer jeg kan lage til henne. SElv skal jeg prøve å bruke diett.no mer for å få en enda bedre oversikt over hvordan jeg spiser. Mitt mål er at de siste 16 kiloene forsvinner i løpet av det neste halve året.

Barn og lavkarbo

Ja, nå er august snart over. Jenta mi på 11 år ønsker å prøve å leve lavkarbo i en måned, og vi har valgt september som prøvemåned. For å si noen ord om jenta mi, så er hun aktiv og normalvektig.

Akkurat nå er hun syk, hun fikk konstattert helvettesild i går, så vi tar det rolig til hun føler seg bra igjen. Hun har alltid vært en «sukkerunge», dvs et barn som går helt over styr i selskaper ol der det blir servert sukker. Hun sliter med voldsomt godtesug, er en skikkelig skapsnoker og skammer seg når hun blir fersket. Hun klarer ikke å slutte å spise før det er tomt i skåla på lørdagen hos oss, og hun er svært opptatt av sukkerholdige ting.

Puberteten har slått inn for fult og hun er slapp og ofte trøtt, og humøret svinger veldig. Hun har tydelige adhd symptomer, bla generell uro og ukonsentrasjon, noe som gjør at hun sliter med å få med seg beskjeder og gjøre det hun skal, som igjen fører til kjeft og surmuling pluss masse hjelpetiltak fra en sliten mamma. Hvem ønsker vel ikke det beste for sine barn?

Tanken på å prøve ut lavkarbolivet har vokst sakte frem hos oss. Det begynte med at hun ville ha godteriavtale, hun skulle ikke spise snop på 1 helt år og få penger for det. Jeg gikk litt motvillig med på avtalen, men hun sprakk gjenntatte ganger og gav seg i mai. Hun sier selv at hun ikke kan styre uroen sin og er fortvilet over dette. For ca 1 mnd siden fikk hun konstattert kronisk elveblest og må da bl a holde seg unna sjokolade, sterk mat, brus og brokkoli. Dvs at immunforsvaret er litt på tuppa. Hun har også diverse allergier.

Vi har snakket mye om hvordan hun skal leve lavkarbolivet. Vi er enige om at det ikke skal være så strengt, men hun skal kutte ut mest mulig sukker og mel. Målet er at hun spiser mest mulig ren mat, kjøtt, fisk, fugl, egg, grønnsaker, nøtter og frø, bær og frukt. Altså ren hjemmelaget mat. Hun ønsker i første omgang å ha med seg skiver på skolen, så da tror jeg at jeg velger å kjøpe lavkarbobrød til henne. Det vil bli laget ekstra lavkarbokos her i helgen, hun er jo ikke på noen slankekur akkurat. Og da får hun velge mellom ulike alternative godteri og kaker. Matgleden er selvsagt i fokus her i huset.

Vi har kommet frem til at måltidene kommer til å se ca sånn ut:

Frokost: Omelett eller hjemmelaget frokostblanding med tyrkisk yoghurt og litt frukt.

Skolemat: Lavkarbobrød med rent pålegg og oppkuttede grønnsaker.

Middag: Vanlig mat men uten potet, pasta og ris. Ha fokus på grønnsaker.

Kvelds: Middagsrester eller som frokosten.

Målet med dette prøveprosjektet er å se om hun selv føler at hun får bedre helse. Vi vil se om hun opplever mindre indre uro, om elveblesten blir bedre og om humøret blir gjevnere. Heia jenta mi!

 

Hvem bremser deg?

Posted on

Jeg kjenner hvertfall godt på mine bremser nå. Jeg ønsker å være i aktivitet nå. jeg HAR energi. Jeg er klar for trening. Så var det bare alle ungene, mann, middag, pakking, vasking osv osv. Så her sitter jeg da, stuck. Mannen min er utslitt etter å ha gjort ingenting i dag. Jeg har fått gjort litt, hatt koselig besøk og styrer på med ungene.

For at frustrasjonen min ikke skal bli for stor så har jeg bestemt meg for at jeg skal gjøre husarbeidet, dvs all vasking ferdog nå når ungene legger seg. Så kan morgendagen brukes til masse masse kos. Skal ta med jentene mine i bassenget en tur og ellers prioritere å være ute, leke løpe og gjøre akkurat hva jeg vil.

Jeg har en hverdag hvor alt går i ett, til og med om natta står jeg opp flere ganger fordi noen gråter. Om dagen stiller jeg opp for kollegaer, mann og barn. Jeg gjør det med glede. Men det betyr ikke at jeg ikke kan bli sliten. Og det betyr ikke at mitt døgn har flere timer enn noen andre sitt. Det betyr ikke at jeg ikke planlegger og prioriterer, for jeg er beinhard på både planlegging og prioritering hver dag for å få alt til å gå rundt.

Jeg nyter som oftest hvert sekund, selv om jeg strever. Jeg liker det travle livet. Men jeg ser at det bremser meg. Fordi jeg ikke prioriterer meg. Nok.

Jeg er altså når alt kommer til alt min egen bremsekloss fordi jeg velger andre fremfor meg selv gang på gang. Og det er da den kreative hjernen min går amokk. For dersom jeg fortsetter som nå, bare krever litt mer deltakelse og hjelp fra resten av husholdningen, så er ungene mine så store nå at jeg kan ta de med på ting. Det vil si at de kan herje i senga mens jeg bruker elipsemaskinen, eller jeg kan få et søsken til å se etter dem. Jeg kan gå meg en tur om kvelden. Jeg kan ta en økt med styrketrtening om kvelden før jeg dusjer. Jeg kan gå gatelangs, jeg kan leke tikken, jeg kan male vegger og jeg kan gå i skogen, bare jeg legger til rette for flere. Det var en tid hvor jeg var en helt på å ta med meg min eldste datter ut etter middag. Det var før de organiserte fritidsaktivitetene kom og tok oss. Vi tok med skiver og saft og labbet i vei i utmarka eller hvor som helst og koste oss, trimmet, spiste og bare var sammen. Jeg vil tilbake dit.

Gidder du….?

Posted on

Det sier jeg flere ganger for dagen. Gidder du å hente/gjøre…. Det er eldsta jeg ber om disse små tjenestene. Dekke bordet, gå ut med søpla osv. Og hun gjør det gjerne. Men fra og med i dag har jeg tenkt å gjøre disse tingene selv. Det gjelder å holde seg i bevegelse hele dagen, da øker forbrenningen. Små ting spiller også en rolle i det store bildet, og det har jeg tenkt å utnytte nå. Jeg klarer jo absolutt å hente/finne/gjøre selv. Også tar jeg i et ekstra tak i huset her nå. Det behøvdes virkelig. Vi er mange, så det hoper seg fort opp. Disse ukene før vi drar på ferie håper jeg på å få brukt til litt ekstra vasking og rydding, og ikke minst bortkjøring av søppel. Utrolig hvor mye som hoper seg opp, spesielt når man har en mann som samler på alt… 🙂 Har du et godt hverdagstriks du vil dele?