RSS Feed

Tag Archives: motivasjon

En vektoppdattering

Siden jeg satte meg målet om å gå ned 20 kg, har 4,1 kg blitt borte. Innsatsen min for å få de bort, har ikke vært enorm. Jeg har bare spist bedre.

Men siden jeg nå begynner å trene, rekner jeg med at det blir stillstand, evt oppgang noen uker. Det skjer alltid når jeg øker aktivitetsnivået (og er SVÆRT umotiverende, spesielt da jeg gikk på Grete Roede kurs og var «flink» hele tiden men ikke fikk resultater uke etter uke.) Det som jeg tror skjer er at musklene samler vann. Etter noen uker, gjerne 3-4, kommer det gjerne gode resultater på vekta hver uke. Det gjelder å holde ut, ikke gi opp. Derfor ser jeg ingen grunn til å veie meg h er uke. Jeg blir så umotivert av resultatene.

Jeg setter meg heller treningsmål, først og fremst om antall økter, så kommer intensiteten etter hvert. Da er fokuset på livsstilsendringen i stedet for på kropp og kg. Det er også lettere å ha fokus på maten når jeg trener litt.

Klær er aller mest motiverende. Finn deg en bukse og prøv den. Etter hvert som kroppen forandrer seg og den passer øker også motivasjonen, og det er på tide å finne seg et nytt motivasjonsplagg.

Det var dagens oppdatering og litt tips til motivasjon. Jeg blir så glad om du følger meg på Facebook og instagram, synsegulla begge steder, og for alle tilbakemld og kommentarer både her og der. I morgen er det helg, da skal jeg prøve å dele litt helgetips med dere.

Reklamer

Motivasjon til livsstilsendring

Omfattende og dramatisk overskrift det der. Men det er det dette innlegget skal handle om. Jeg bruker egne erfaringer som grunn her, dette er ikke faktabasert, dersom noen trodde det. Da er det vel bare å hoppe i det.

Å endre livsstil betyr for meg å plukke bort dårlige vaner og erstatte de med gode/ bedre vaner. For eksempel: om man skal slutte å røyke, så må man bestemme seg, og slutte. Og så må man bare holde ut. Gjerne holde seg i aktivitet, men holde ut. Så har man sluttet. Suget kan komme tilbake, men det fysiske suget gir seg etter få dager, det er verre med det psykiske.

Man kan ikke slutte å spise, på samme måte. Da dør man jo. Når man skal ned i vekt, må man spise ( hold deg fast), ikke mindre, men annerledes enn før. Jeg har valgt en lavkarbo livsstil. Det passer meg godt. Når jeg skal ned i vekt må jeg leve strengt, når jeg har kommet ned i vekt, kan jeg leve mer moderat. Men hva motiverer meg?

Helt klart helse. Jeg vil kunne være i mye mer fysisk aktivitet uten å bli sliten. Jeg vil ha en god alderdom. Jeg vil se barna vokse opp. Og sist men ikke minst: jeg fortjener det. Jeg fortjener å ha det bra både psykisk og fysisk. Det er ikke alt man kan styre her i livet, livet er faktisk ikke rettferdig. Men valg av livsstil kan man styre.

Jeg vil ikke bli tynn. Jeg tror ikke jeg oversvømmes av lykkefølelse når jeg går ned i vekt, det vet jeg at jeg ikke gjør. Tvert imot, jeg syns alle kommentarer om at jeg har vært flink og om at jeg er fin, er fælt. La være, har jeg lyst til å si. Men jeg nikker og jatter og ser i taket og snakker om noe annet.

Motivasjonen til å endre livsstil er altså helse. Derfor er det logisk for meg å velge den metoden for livsstilsendring som virker mest helsefremmende og mulig å holde på over tid. Det eliminerer en rekke «slankekurer» som pulver, bars, superpiller, superkaffi, ananaskurer osv. Lavkarbo er min livsstil. For meg betyr det å spise ren mat i størst mulig grad, gjerne villfanget og økologisk, og kutte omtrent helt ut halv og helfabrikat, sukker og hvetemel. Frukt utgår i nedgangsfasen pga høyt innhold av raske karbohydrater . Det er i perioder, ikke for alltid.

Flere ting som må til for god helse er å minske på stresset i hverdagen. Det kan bety å omstrukturere familielivet, bytte jobb, være mindre sosial, si mer nei, logge av sosiale medier og være tilstede i nuet. Gå ned i stilling, bytte jobb eller si mer nei på jobb, ikke ta på deg for mye.

Mosjon er også viktig. Det er viktig for absolutt hele kroppen, både fysisk og psykisk. Dersom noen vil vite mer om dette temaet får de gi beskjed. Motivasjon til mosjon derimot er ofte vanskelig. Dørstokkmila er lang, været er surt, treningssenteret er skummelt og sofaen er digg. Dessuten er du trøtt. Da er det såååå vanskelig å finne motivasjon til å trene likevel. Noen mener at å finne en treningspartner er tingen. Det kan det være, hvis treningspartneren holder alle avtaler, er på ca samme fysiske treningsnivå som deg og er hyggelig. Jeg liker best å trene aleine. Dvs, jeg trener gjerne sammen med noen, poenget er at jeg gjennomfører trening når jeg har planlagt at jeg skal det. Motivasjon for trening er altså planlegging og gjennomføring. Og at jeg liker aktiviteten. Jeg liker å gå tur. Jeg liker å trene med apparater på treningssenter, yoga og svømming. Det gjør det jo straks lettere å forsere dørstokkmila.

Til slutt: planlegg hva du skal handle, spise, trene og sove og når. Ta deg tid til å slappe av. Klapp deg selv på skuldren hver gang du fullfører, enten utfordringen er å fylle bensin uten å kjøpe en bolle, eller er å fortsette med livsstilsendringen selv om du har gått på en smell eller alt ikke går som du har tenkt.

Faste på mandag

Ja, i morgen skal jeg faste igjen, det kan nok bli den eneste fastedagen den uka, tror jeg.
Og nå er jeg endelig i ketose. Det har jeg jobbet for. Motivasjonen er ekstremt svingbar for tiden, og jeg er ikke i tvil om at det kommet av stress.

Jeg mener at ketose som jo er kroppens mest effektive fettforbrenning kombinert med 5:2 faste må være bra. Jeg er så spent på dette.

Denne uka blir litt unntaksuke i heimen, og da hadde det vært fint om det med maten hadde gått litt av seg selv. Med to bursdagsfeiringer i helgen er det fort gjort å gå på litt av en smell.

Jeg opplever at støtten fra lesere på bloggen er med på å holde motivasjonen oppe. Jeg setter pris på alle tilbakemeldinger. Bloggen min kan du følge ved å søke opp synsegulla på Facebook, bloglovin eller Twitter. Blir kjempeglad om du deler mine innlegg og gjerne setter meg i kontakt med andre som holder på med det samme, eller bare heier på meg.

Tusen takk 😊

6 måneder på lavkarbo: Resultater

Ja, i dag har jeg jubileum. 6 måneder har leg levd på lavkarbo nå. Jeg føler at det er et riktig og bra kosthold for meg- det er noe jeg kan leve med. Sunn, god, lettlaget og smakfull mat og en kropp som virker. Jeg må si at å lage mat fra bunnen av gjør at jeg har fått en gryende interesse for matlaging. Jeg har begynt å like å lage mat- og synes selv jeg har blitt tryggere på kjøkkenet og flinkere til å smake til maten og til å prøve nye retter.

Kroppen min har også forandret seg. Den største forandringen er kanskje at jeg nå har hatt min første sommer på 20 år uten å måtte bruke allergitabletter. Jeg har vært våken og føler at jeg har fått med meg mer av sommeren i år i stedet for å sove den bort.

Eksemet mitt er så godt som borte- bortsett fra kontakteksemet jeg har på hendene. Det kommer av og til- men ikke så ofte som før. Ellers føles huden min sjelden tørr. Den fukter seg selv og noe spesiell hudpleie er sjelden nødvendig.

Jeg har vært hos frisøren i dag, oh hun sa at mye av håret mitt har vokst ut igjen. Kanskje alopeciaen min er på retur? Det var i hovedsak det som fikk meg til å prøve lavkarbo i utgangspunktet. Jeg tenkte at ren mat uansett måtte være bra for kroppen, og det ser ut som at det var en god tanke. Selvsagt kan det være tilfeldig, men i og med at alopecia er en autoimmun sykdom og allergi og eksem også hører inn under den kategorien av sykdommer/plager, og samtlige plager har blitt bedre samtidig, tenker jeg at kosten har spilt en rolle.

Nå skal det sies at jeg ikke har kastet meg på «se-hva-jeg-kan-bake-og-frotse-i» trenden. Jeg har rett og slett spist vanlig mat uten mye karbohydrater i. Mye grønnsaker, kjøtt, fisk, noe nøtter og meieriprodukter, egg og kylling.  Rett og slett, ikke noe hokus pokus.

Jeg har hatt den berømte huggormånden som følger med et liv i ketose, men det var overkommelig med vademecum-spray i veska. Ellers føles tennene rene og jeg har aldri belegg på de lenger.

Sånn rent kilomessig så har jeg tatt av nøyaktig 21.7 kg på disse 6 mnd. Det er mer enn jeg i mine villeste fantasier kunne forestille meg. Det er nesten 1 kg i uka i snitt.

Jeg har ikke trent noe før akkurat nå de siste to ukene. Det er bare maten som har gjort at jeg har gått ned i vekt.

Så var det de bildene jeg hadde tenkt å blogge. Jeg finner ikke ett eneste bilde av meg, verken da jeg var på mitt største eller litt mindre, der jeg ikke er «kamuflert» med unger over alt, gjemmer meg bak ei søyle eller lignende. Det er rett og slett vanskelig å finne noe som viser hvor stor jeg var. Derfor må jeg utsette det sånn at jeg får gå gjennom litt flere bilder.

Uansett: konklusjonen blir at jeg fortsetter med lavkarbo- skal på ekstremdiett for å komme i ketose igjen. Skal bruke helga til å bake litt med jenta mi, og saumfare nettet for gode erstatningsvarer jeg kan lage til henne. SElv skal jeg prøve å bruke diett.no mer for å få en enda bedre oversikt over hvordan jeg spiser. Mitt mål er at de siste 16 kiloene forsvinner i løpet av det neste halve året.

Hvem bremser deg?

Posted on

Jeg kjenner hvertfall godt på mine bremser nå. Jeg ønsker å være i aktivitet nå. jeg HAR energi. Jeg er klar for trening. Så var det bare alle ungene, mann, middag, pakking, vasking osv osv. Så her sitter jeg da, stuck. Mannen min er utslitt etter å ha gjort ingenting i dag. Jeg har fått gjort litt, hatt koselig besøk og styrer på med ungene.

For at frustrasjonen min ikke skal bli for stor så har jeg bestemt meg for at jeg skal gjøre husarbeidet, dvs all vasking ferdog nå når ungene legger seg. Så kan morgendagen brukes til masse masse kos. Skal ta med jentene mine i bassenget en tur og ellers prioritere å være ute, leke løpe og gjøre akkurat hva jeg vil.

Jeg har en hverdag hvor alt går i ett, til og med om natta står jeg opp flere ganger fordi noen gråter. Om dagen stiller jeg opp for kollegaer, mann og barn. Jeg gjør det med glede. Men det betyr ikke at jeg ikke kan bli sliten. Og det betyr ikke at mitt døgn har flere timer enn noen andre sitt. Det betyr ikke at jeg ikke planlegger og prioriterer, for jeg er beinhard på både planlegging og prioritering hver dag for å få alt til å gå rundt.

Jeg nyter som oftest hvert sekund, selv om jeg strever. Jeg liker det travle livet. Men jeg ser at det bremser meg. Fordi jeg ikke prioriterer meg. Nok.

Jeg er altså når alt kommer til alt min egen bremsekloss fordi jeg velger andre fremfor meg selv gang på gang. Og det er da den kreative hjernen min går amokk. For dersom jeg fortsetter som nå, bare krever litt mer deltakelse og hjelp fra resten av husholdningen, så er ungene mine så store nå at jeg kan ta de med på ting. Det vil si at de kan herje i senga mens jeg bruker elipsemaskinen, eller jeg kan få et søsken til å se etter dem. Jeg kan gå meg en tur om kvelden. Jeg kan ta en økt med styrketrtening om kvelden før jeg dusjer. Jeg kan gå gatelangs, jeg kan leke tikken, jeg kan male vegger og jeg kan gå i skogen, bare jeg legger til rette for flere. Det var en tid hvor jeg var en helt på å ta med meg min eldste datter ut etter middag. Det var før de organiserte fritidsaktivitetene kom og tok oss. Vi tok med skiver og saft og labbet i vei i utmarka eller hvor som helst og koste oss, trimmet, spiste og bare var sammen. Jeg vil tilbake dit.